Dommer Berntzen dømte mot bedre vitende

Lagmannsrettens tre dommere skrev i dommen hvor Østberg hadde krevd meg for kr.606.001,- at salæret til adv. Østberg bare skulle være kr.162.625,-.

Videre skrev lagmannsretten at jeg hadde rett til å gjøre motregning i erstatningskrav på til sammen kr.236,478,-. Dvs. At adv. Østberg ikke skal ha noe i salær fra meg.

Jeg hadde betalt et forskudd på kr.150.000,- som stod på min klientkonto hos Østberg. Jeg tok det som en selvfølge at jeg ville få tilbake mitt forskudd, men adv. Østberg nektet og sa at jeg måtte kontakte hans forsikringsselskap som var AIG.
Men AIG avslo.

Det har vært mange runder og nå har jeg fått en dom i tingretten hvor det er graverende feil og mangler.

Dommerfullmektig Håvard Berntzen skriver i dommen at kravet er foreldet i 2017, mens saken stod for retten. Etter at adv. Østberg stevnet meg for tingretten 2014, hadde jeg satt frem et motkrav om heving av avtalen mellom Østberg og meg. Det betyr at Østberg hadde misligholdt sin del av avtalen så meget at det ikke var rimelig at jeg skulle ha noen plikt til å holde min del av avtalen. Og det ville da også betydd at alt jeg hadde betalt, ville han måtte betale tilbake til meg. Det betyr altså at forskuddet var krevd allerede i 2015. Et krav blir ikke foreldet så lenge det verserer for retten og lagmannsrettens dom ble rettskraftig mai 2018. Etter det har man ett år på seg til å følge det opp.

Men jeg meldte kravet til AIG i oktober 2018 da foreldes det ikke på ti år etter forsikringsavtaleloven.

Alt dette ble dommer Berntzen informert om og hadde dokumentasjon på.

Så hvordan kan dommer Berntzen da tillate seg å se bort fra alt dette, og la AIG vinne saken med begrunnelsen at jeg har tapt på grunn av foreldelse?

Den ugyldige dommen ligger nå hos sorenskriver Yngve Svendsen

Rettsløsheten jeg opplever i norsk rettsvesen får meg til å tenke på de svarte i USA etter Borgerkrigen hvor de hadde krav på de samme rettighetene som de hvite i henhold til lovverket. Nå visste jeg hvordan de må ha hatt det.

Hovedforhandlingen var 13 .03.2024 og dommen ble avsagt 14.3.2024 av dommerfullmektig Håvard Berntzen.

Dommen i saken er en nullitet av følgende årsaker

Dommen har mange feil både ved rettsanvendelsen, ved bevisbedømmelsen og ved saksbehandlingen.

Det er så stor avstand mellom hva partene har anført i saken, og hva retten har behandlet, at dommen fremstår som avsagt i en annen sak enn den det ble forhandlet om.

Saken

Saken gjelder utbetaling av ubrukte klientmidler hos adv. Østberg. Kravet rettes mot AIG som var sikkerhetsstiller for adv. Østberg i hht. Advokatforskriftens kapittel 2.

For liten tid.

Dommer Håvard Berntzen satte opp så liten tid at det var umulig å føre saken forsvarlig, fremme mine bevis og mulighet til kontradiksjon. Saken hadde blitt omfattende fordi den har en lang forhistorie tilbake til 2011 og har vært gjennom svært mange rettsinstanser. Saken reiser av denne grunn kompliserte rettslige spørsmål, ikke minst ved AIGs anførsler. Jeg er selvprosederende.

AIGhadde fremsatt uriktige rettslige og faktiske anførsler som ikke tar noen tid for dem å slenge ut, men som jeg måtte bruke mye tid og krefter på å bevise at ikke er sant.

AIG hevdet at deres sikkerhetsstillelse ikke dekket krav om tilbakebetaling av salær hvis det ikke var i henhold til tvangskraftig dom. Dette er i strid med advokatforskriften.

AIG har anført et uriktig regnskap over sakskostnader i sakens tidligere instanser.

AIG har ikke villet erkjenne disse feilene, og har heller ikke klarlagt hvordan de ville forsvare dem. AIG anførte en foreldelse basert på tvistelovens 13-8, men dette reiser juridisk komplisert spørsmål om det var en eller to behandlinger i Finansklagenemnda.

AIG anførte at jeg ikke hadde lidd tap som stod i årsakssammenheng med adv. Østbergs oppdrag for meg noe som stod i strid med lagmannsrettens dom.

Dette spørsmålet ble behandlet da adv. Østberg hadde stevnet meg for å få utbetalt salær og jeg krevde heving av avtalen, subsidiært fastsettelse av rimelig salær kombinert med motregning i erstatningskrav begrenset oppad til salæret.
Saken ble den gang berammet 4 dager (28 timer) i Oslo tingrett i 2015. Den foreliggende saken er like komplisert som den i 2015. Jeg har bevisbyrden, er part i saken, sakens bakgrunn var meget traumatiserende og jeg er selvprosederende.

Til tross for dette svarer dommer Berntzen slik på min begjæring om mer tid:

Det er satt av tre timer til behandling av saken, og det må partene forholde seg til. Jeg har brukt svært mye mer tid enn det som er normalt i en småkravsak for å sette meg inn i saken og dokumentene på forhånd., og det skal derfor være fullt mulig og forsvarlig å behandle saken på den tiden som er satt av. Tidsplanen som er satt opp, må partene forholde seg til.

Timeplanen ble satt opp slik:

09:00 – 09:10 Rettens innledning
09:10 – 09:45 Innledning og partsforklaring saksøker
09:45 – 10:10 Innledning saksøkte
10:10 – 10:25 Pause
10:25 – 11:05 Prosedyre saksøker
11:05 – 11:45 Prosedyre saksøkte
11:45 – 12:00 Replikk, duplikk, sakskostnadsoppgaver

Rettssaken ble som et uverdig maratonløp.

På slutten av hovedforhandlingen ble jeg overrumplet da AIG plutselig gjenopplivet en foreldelsesinnsigelse som de tidligere hadde frafalt.

På slutten av min prosedyre, 1 time og 54 minutter inn i videoopptaket sier jeg at foreldelse av mitt krav ble avbrutt ved at jeg tok rettslige skritt i prosesskrift til tingretten av 7.7.2015.

Jeg gjentok tre ganger i min replikk at jeg hadde krevd avtalen mellom meg og AIG hevet i 2015, men pga alt tidspresset og alt som måtte sies riktig og raskt på for kort tid, medførte at jeg fikk pusteproblemer og vanskelig for å bevege tungen og forme det jeg skulle si på slutten.

Reassumering

Dagen etter rettssaken skrev jeg for sikkerhets skyld til dommer Berntzen at denne foreldelsesinnsigelsen (A) hadde AIG tidligere frafalt, og derfor var nytt moment i saken og at jeg ikke hadde hatt anledning til å gi forsvarlig kontradiksjon. Jeg ba retten om å ta hensyn til dette og om nødvendig innkalle til reassumering.

Dommer Berntzen avslo bryskt og påstod at AIG hadde anført foreldelse i tilsvaret. Forøvrig hadde dommerfullmektig Håvard Berntzen allerede signert dommen kl. 13:16.

Men det var ikke den samme foreldelsen. I tilsvaret hadde AIG anført foreldelse-B som jeg hadde imøtegått med henvisning til forsikringsavtaleloven.

Det var foreldelse-A, den som ble avbrutt i 2015 da jeg krevde heving av avtalen mellom meg og adv. Østberg, som jeg trengte å imøtegå i en reassumering.

Da jeg påpekte at det ikke var den samme innsigelsen, svarte dommerfullmektig Berntzen at hvis jeg mente det var feil ved dommen, kunne den ankes.

Da jeg så dommen, var det nettopp denne tidligere foreldelsen (A) som jeg beviselig hadde avbrutt i tide i 2015 som jeg jeg tapte på. AIG hadde frafalt denne innsigelsen da de fikk oversendt mitt prosesskriv av 7.7.2015 til Oslo tingrett. Etter det kom AIG aldri tilbake til denne foreldelsen før nå på slutten av hovedforhandlingen.

Dommen omtaler sågar de mailene fra AIG der AIG ga opp den tidligere foreldelsen, men dommerfullmektig Berntzen påstod uriktig at denne mailen opprettholdt foreldelsen! Dette er en forfalskning av bevisenes innhold. Dette er ikke en rettsstat verdig, Det gjør det vanskelig for utenforstående, for eksempel journalister, å oppdage hvor feil dommen er, og det gjør at jeg blir tilsvarende rettsløs.

Se mine kommentarer i vedlegg 1 «Dommen med kommentarer». Der er gjengitt ordlyden i de relevante e-poster fra AIG i den rette sammenheng.

Det er påfallende at dommen har en slik opphopning av feil som alle trekker i samme retning.

Anke

Dommer Berntzen nektet å gi meg reassumering, og sa at hvis jeg mente det var feil ved dommen, kunne den ankes.

Men anke er ikke for vanlige folk.

Bare ankegebyr koster kr.30.648,- i tillegg kommer uante saksomkostninger.
Vanlige folk har ikke råd til dette.
(TV2 skrev nylig at i følge en fersk undersøkelse fra SSB oppgir 329.000 nordmenn at de ikke har råd til å gå til tannlegen).

Tvisteloven begrenser også adgangen til å anke i småkravsaker.

Jeg har betalt kr.6.200,- i rettsgebyr til Oslo tingrett og brukt hundrevis av timer og andre kostnader for å få mine krav prøvet for en rettferdig domstol og så opplever jeg at dommeren skriver en uriktig dom mot bedre vitende. På alle andre områder i samfunnet ville dette vært å anse som en grov svindel.

Når du lever en bil inn på et verksted og bilmekanikeren ikke gjør en forsvarlig og ærlig jobb så må du ikke betale kr.30.648,- for å få en annen mekaniker til å se på jobben. Du går til lederen for firmaet for å ordne opp.

Vi blir lovet en rekke ting i Tvisteloven § 1-1, men det er ikke mye av dette jeg har fått i denne saken her.

§ 1-1 Lovens formål

(1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene.

(2) For å oppnå formålene etter første ledd, skal

  • partene få argumentere for sin sak og føre bevis,

  • partene få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis,

  • partene på ett trinn av saken kunne redegjøre muntlig for den og føre sine bevis umiddelbart for retten,

  • saksbehandlingen og kostnadene stå i et rimelig forhold til sakens betydning,

  • ulikheter i ressurser hos partene ikke være avgjørende for sakens utfall,

  • viktige avgjørelser begrunnes, og

  • avgjørelser av vesentlig betydning kunne overprøves.

Nesten alt som står i disse bestemmelsene er brutt i min sak.

Jeg viser også til tvisteloven § 11-1 (3), at retten ikke kan bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om.

Som det vil fremgå i fortsettelsen ble også tvisteloven § 11-2 (1), retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som

Det var også i denne rettssaken at jeg fremsatte krav som avbrøt foreldelse. Den avbrytelsen som dommer Berntzen later som ikke finnes slik at han kan la meg tape.

Hva er det som gjorde at adv. Østbergs advokat kunne kreve mine bevis avskåret en uke etter fristen for å sende inn sluttinnlegget, og få medhold? Når det var så åpenbart uriktig?

Hva er det som gjør at dommer Berntzen avsier en dom basert på en foreldelse som han vet ble avbrutt i tide? Han fikk den nødvendige informasjonen gang på gang gjennom saken, og hver gang, fortiet han det, og han til og med forfalsket innholdet av mailene fra AIG i 2019.

Det er ikke en gang avgjørende om AIG frafalt eller opprettholdt foreldelsesinnsigelsen. Dommeren vet jo som jurist at foreldelse uansett ble avbrutt ved kravet som ble fremsatt i prosesskrivet av 7.7.2015.

Og hva er det som gjør at dommer Berntzen ser alt så ensidig? Usynliggjør mine anførsler og systematisk trekker frem det som er mest egnet til å sverte meg og nedtoner eller utelater alt som går den andre veien? Mishandler mine hovedanførsler, gjengir dem så omtrentlig, og helt uten indre logisk sammenheng?

Den foreliggende saken har sin bakgrunn i det som skjedde i den saken hvor adv. Østberg var min prosessfullmektig i 2012/2013.

Slik dommer Berntzen har skrevet dommen etter rettssaken som var 13 mars 2024, gir den inntrykk av at jeg ikke hadde noen grunn til å nekte å betale, som om det bare var ren betalingsuvilje fra min side.
Men lagmannsretten i 2018 skrev i sin dom at adv. Østberg ikke hadde krav på betaling fra meg, først fordi de satte salæret ned fra 606.001,- til 162.625,- og dernest fordi jeg hadde rett til å føre til motregning berettigede erstatningskrav på 236.478,-. Advokatbladet skrev om lagmannsrettens dom under overskriften «Advokatfirma fikk 0 i salær».

Jeg opplever det krenkende at dommerfullmektig Berntzen skriver egne grunnløse fabrikasjoner om at jeg skal ha gjort en avtale om at Østberg kunne bruke mine klientmidler til å dekke deler av hans faktura som jeg bestred, og finner det «sannsynliggjort», og konkluderer dermed at jeg ikke har noe krav mot Østberg i det hele tatt:

Retten finner grunn til å bemerke at det dessuten fremstår som mest sannsynlig at denne overføringen var avtalt mellom adv. Østberg og Dammann. (…) Retten mener derfor at det er sannsynliggjort at pengene på dette tidspunktet ble overført til adv. Østberg som oppgjør for hans arbeid i saken så langt. Det er da ikke grunnlag for noe erstatningskrav for eventuell urettmessig overføring av klientmidler.

Enhver kan jo vurdere selv, hvor sannsynlig er det at en klient som sier opp advokaten før dom i saken er foreligger, og skriver et langt klagebrev, og deretter fremsetter krav for tingretten om at avtalen med advokaten skal heves, og som til slutt får en dom i lagmannsretten som legger til grunn i sine premisser at jeg ikke har plikt til å betale noe som helst, likevel midt inni mellom disse tingene ringer advokaten for å fortelle ham hat han kan beholde forskuddet? 

Adv. Østberg og heller ikke AIG har noensinne nevnt en slik avtale mellom meg og Østberg. Og hadde det vært en slik avtale som dommerfullmektig Berntzen fabrikkerer så ville det ikke vært en sak disse årene og heller ikke nå i tingretten.

Dommerfullmektiger skal ha veiledning

Under websiden til Norges Domstoler står det at de som praktiserer som dommerfullmektiger skal få veiledning av sorenskriveren eller en dommer.

Lederen i Oslo tingrett er for tiden sorenskriver Yngve Svendsen.

Jeg opplever dommen etter hovedforhandlingen 13 mars 2024 som rigget eller i det minste som ekstremt partisk.

Jeg ber sorenskriveren gå igjennom kommentarene til dommen, for å forstå hvorfor denne dommen er en nullitet.
Se vedlegg 1: Dommen med kommentarer.

Krever dommen opphevet

Jeg krever at dommen blir opphevet.

Videre at saken blir satt opp til ny behandling i tingretten hvor det blir satt av nok tid til at begge parter får mulighet til å fremme sin sak og føre sine bevis.